Det tyskmilitære industrielle kompleks og EU hæren

I 1951 ble Kull og Stålunionen etablert. Under London konferansen 27 februar 1953 fikk Tyskland ettergitt all krigsgjeld. Disse to hendelsene ga startskuddet til det «tyske økonomiske under» og lagrunnlaget for en ny storhetstid for Tyskland.

Tyskland har som europeisk økonomisk stormakt ikke hatt behov for å bruke militære midler for å styrke sin europeiske dominans. De har presset naboland og tidligere fiender i kne med økonomisk maktpolitikk. Denne maktpolitikken har sin historie i tysk europeisk ekspansjonistisk historie. Ved å kontrollere Europa økonomisk har de sikret seg europeisk politisk kontroll.

2017 vil bli året som vil bli skrevet inn i historien. Kort etter at president Trump holdt en tirade mot europeiske statsledere, holdt kansler Merkel en tale: «Europa må ta skjebnen i egne hender». I talen brukte hun gammel tysk retorikk som ga ett historisk sus. Ordet «skjebne» benyttet Bismark og Hitler i sine taler.

Mantra til Merkel var; «vi kan ikke lenger stole på våre gamle allierte USA og Storbritannia». Retorikken er identisk årene fra 1918 til 1945. Da beskyldte Tyskland vestmaktene, i særdeleshet USA og Storbritannia, for å være årsaken til den tyske økonomiske krisen etter 1.verdenskrig.

Kort tid etter Merkels tale gikk EU kommisjonens leder ut i Der Spiegel; «Europa må lære seg verdens affærer». Tema var den militære utrustning og opprusting av EU hæren. Samspillet mellom EU kommisjonen og Merkel bygger på at Europa skal få ett standardisert militært utstyr og bygge opp EUs militære infrastruktur.

Tyskland skal igjen bli den ledene militære industrielle stat som alle EU og antagelig EØS land, må basere framtidige innkjøp fra. Samtidig bygges EU hæren som en framtidig maktfaktor under tysk industriell og militærtysk kommandosentral.

For to dager siden, mindre enn en måned etter Kansler Merkels tale om «skjebne», ble det vedtatt at EU hæren skal rustes opp. Er dette tidenes raskeste introduksjon til handling? Nei. Tyskland så atter igjen en mulighet til å bli den økonomiske og militære stormakt i Europa. Det er godt planlagt prosjekt som ventet på den rette anledning. Med President Trump og Brexit var det mulig. Hadde Storbritannia forsatt vært medlem i EU ville de satt en stopper for den politiske galskapen.

Norge sammen med andre småstater må satse på små og usikre allianser for å kunne beholde nasjonal suverenitet. Hvordan ser utenrikssjefen hos kuppmakerne på dette? Kristian Kahrs er en svoren fiende av NATO alliansen som sikret fred i Norge i etter 2 verdenskrig. Dette har han gitt uttrykk for flere ganger. Han er i mot, som sine historiske forgjengere i slekten Kahrs, all anglo-amerikansk samfunnsystem. Han finner allierte i Serbia og Russland. Derfor ba han som lederkandidat om kaffemøte med russisk etterretning. Både Kahrs, Kleppe og Ka Sheik Al feirer NATO sitt fall og omfavner den russiske bjørn!

Legg igjen en kommentar