Direktedemokrati – større valgdeltagelse?

Det har kommet frem fra en del aktører som mener at man skal innføre direktedemokrati i Norge. Ett hovedpoeng i argumentasjonen er at den norske valgdeltakelsen er så lav. Ved flere studier og forskninger på dette området så har man kommet frem til at det ikke er korrelasjon mellom mer «direktedemokrati» og høy valgdeltakelse.

Det forskning derimot viser at det er korrelasjon mellom direktedemokrati og mindre valgdeltagelse. Ett eksempel som trekkes fram er Sveits. Sveits er en føderal stat delt inn i kantoner, som kan best sammenlignes med delstater. Med andre ord, Sveits er en føderal stat. Hver kanton har sin egen grunnlovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Alle kantonenes lovgivende forsamlinger er ettkammers parlament, størrelsen varierer mellom femtiåtte og to hundre seter. Noen få lovgivende forsamlinger er generalforsamlinger (Landsgemeinden). De kantonale regjeringene består av enten fem eller syv medlemmer. I Sveits har man hyppige valg, og ser man på valgdeltagelsen i Sveits er den en av de laveste i Europa.

I 1995 var valgdeltagelsen i Sveits så lav som 42,25%. Dette er tall som også går igjen på ett annet kontinent med sterke direktedemokratiske systemer som f.eks USA. USA har ett meget omfattende valgsystem, og kan her nevne kommuneansatte, kommunerevisjon, fredsdommer, tingrettsdommer, lagmannsrettsdommer, sheriff, bystyre, ordfører, delstatsrevisor, guvenør, delstatskongress, delstatssenatorer, føderale valg m.fl. Her ser man utrolig lav valgdetagelse. I enkelte distrikter er den knapt over 10%. I lokal valg i USA samlet er det under 50% valgdeltakelse. Litt over 60% i føderale valg.

For Norge vil det også bety at man må dele opp landet som i Sveits i regioner siden lokale forhold vil være avgjørende og forskjellige i fra region til region. Derved oppløser man staten som vi kjenner den i dag til delstater med egen grunnlov, lokale ting, og lovverk. Dette kan minne om før samlingen av Norge da man hadde Gulating, Ørting osv.

Enkelte krefter kjemper for såkalt «internett direkte-demokrati». Her brukes også argumentasjon om at norsk valgdeltagelse ved siste kommunevalg var så lavt. Som vist tidligere er den lavere i samfunn med direkte demokrati enn i land med parlamentarisk tradisjon. Det er flere politiske dilemmaer ved slik forslag. Først og fremst må det 2/3 flertall i Stortinget. I og med at man skal avvikle den lovgivende forsamling, Stortinget, og la folket overta den lovgivende rollen. Derved grunnlovsendring. Sekundært vil det bety oppløsning av det partipolitiske liv. Dette igjen vil få konsekvenser for den utøvende makt, regjeringen, som normalt har ett flertall bak seg i Stortinget. Oppløsning av regjeringen vil bety en embedsråd/administrasjonsråd som ikke er folkevalgt. Da har man fare for maktmisbruk og korrupsjon.

Ett annet viktig moment er om valg er blitt gjort rett og hvor kontrollfunksjonen skal ligge. Ideen til de som foreslår Internett valg er at det skal brukes en BankID i folk sine hjem. Tvang og sterk påvirkning av hva den enkelte stemmer vil da uten tvil forekomme, da den allerede forekommer ved lokal og Stortingsvalg i dag.

Demokratene tror at folk skal taes på alvor, og at vi skal ha folkeavstemninger om viktige samfunnspørsel som vår bl.a tilhørighet til EØS, EU, SCHENGEN, Innvandring og asyl spørsmål. Likevel må vi stå sterkt på parlamentarismen i Norge. Heller arbeide for å bedre berøringspunktet mellom velger og folkevalgt, enn å fjerne norsk grunnlovfestet tradisjon og sedvane.

Legg igjen en kommentar