En god utdannelse

I Storbritannia har èn av 20 mannlige hinduer en doktorgrad. Muslimer i Storbritannia har 6 ganger større sannsynlighet enn alle andre etnister å ende opp som drosjesjåfør. Hinduene kom samtidig med muslimene til Storbritannia. Grunnlaget for forskjellene kan derfor ikke være etnisitet, og kan ikke forklares ut ifra hudfarge. Vi har som i Storbritannia samme store utfordringene dette skal løses ved aktive krav mot kulturell radikalisering.

Allerede fra tidlig barnsben av segregeres små barn fra majoritetsbefolkningen. Skille mellom «dem og oss» opprettholdes, tiltross for sterke krefter i samfunnet som arbeider med integrering. Segregeringen som starter fra barnsben av i islamske miljøer, er det første steg mot islamsk radikalisering, også i Norge.

Det er åpenbart være press fra imaner mot muslimske foreldre til å sende barna på koranskole, ikke SFO, der de kan treffe andre barn med ulik bakgrunn. Ifølge talsmann Ghulam Sarwar i Central Jamaat-e- ahl-e Sunnat moskeen, er det tvang å la muslimske barn må gå i SFO. Det er tydelig at samvær med etniske norske barn er uønsket. Demokratene mener at skolen er viktig som integeringssted. Derfor må koranskoler forbys i dagens form. Flere hundre barn etter skole tid nektes omgang med norske og andre etnisteter.

Søndagskoleprinisipp vil være riktig modell. I dag har vi økende segrering med lav yrkesdeltagelse som resultat. Da får vi radikalisering og i verste tilfelle terror.

DEMOKRATENE VIL:

Prioritere elevenes lese- og regneferdigheter gjennom hele skoleløpet.

Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte.
Skolen er en bærebjelke i velferdssamfunnet, og vi vil ha en skole som utvikler barnas talenter og sikrer dem et best mulig utgangspunkt for videre skolegang og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Norsk skolevesen startet i kirkerommet, nå skal vår utdannelse bygge på vår felles grunnarv den Judeo-Kristne tradisjon.

Barns fremtid er for viktig til at politikere skal få bruke dette feltet i sin valgkamp.
Forskere og pedagoger bør få mer innflytelse enn poltikere som ofte har en idiologisk tilnærming.

Den finske skolen er et godt eksempel på en felleskole i verdenstoppen hvor politikere har liten eller ingen inflytelse.

Tilstømmingen av elever med annen etnisk bakgrunn enn norsk har på flere måter utfordret folkeskolens funksjon. Det er vår hensikt, at folkeskolen skal arbeide for en effektiv integration av elever med en annen etnisk bakgrunn enn den norske. Samtidig bør det stilles krav om at familier med en annen etnisk bakgrunn deltar aktivt i integrasjonen, og at det snakkes norsk hjemme. Slik kan barnets skolegang og utvikling intregreres inn i det norske samfunn.

Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.

Sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing.

Styrke skolehelsetjenesten, slik at den er tilgjengelig for elever som har behov for hjelp.

Gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC gjennom skolen som en del av tilretteleggingen.

Innføre læringsmål for alle trinn, slik at elever, lærere og foreldre vet hva elevene forventes å

ha lært på hvert årstrinn.

Innføre skriftlig avgangseksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle elever på 10. trinn.

Etablere en teknologisk skolesekk etter mønster av den kulturelle skolesekken.

Styrke de regionale vitensentrene og satse på videreutdanning av realfagslærere og en seniorpolitikk som motiverer eldre, erfarne realfagslærere til å fortsette i skolen.

Gi alle elever muligheten til å ta fag på et høyere nivå når de er kvalifisert for det.

Norsk skole må ruste elevene bedre i møte med en globalisert verden, og språkopplæringen i skolen må derfor styrkes.

Realfagene må styrkes og vi foreslår at realfaglinjer i Vidergående Skole oppgraderes

Gi elever i ungdomsskolen mulighet til å forbedre eksamens- og standpunktkarakterer for å komme inn på ønsket videregående opplæring.

Forby dagens ordning med Koranskoler