Kahrs manglende politiske selvinnsikt

Av Kim Steinar Kjærner-Strømberg
Leder Demokratene

Det er nå endelig bekreftet. Kristian Kahrs er ute av norsk rikspolitikk. Kahrs betydning har vært mikroskopisk.

Under Kahrs forsøk på å tilrane seg politisk makt har vi sett skjulte båndopptak, som han har sendt til «allierte i Demokratene i Norge», vi har opplevd hjembrentservering i baren på Hotel Ernst i Kristiansand, vi har sett offisiell epost til den russiske 2 sekretær Kulikov. Vi har sett intriger sammen med den famøse journalisten Simen Sætre. Vi har opplevd politisk kupp. Han inierte til det ekstraordinære landsmøte av 18.06.2016, som er den eneste gang siden 1945 at en norsk forvaltning har fastslått at ett landsmøte er ugyldig, styrevalg er ugyldig og beslutninger er ugyldige. Kristian Kahrs styre ble nektet registrering i Det Norske Partiregisteret.
Kristian Kahrs har vært aktiv men kontraproduktiv.

Kristian Kahrs er ingen demokrat. Kristian Kahrs er av den oppfatning at han har «integritet» som er av så høy verdi at flertallsbeslutninger og valg som ikke passer inn i hans «integritetsformel», tilsier at kupp må iverksettes, eller som nå, at han trekker seg i og med at han ikke gjennomslag for viljen sin.

Kristian Kahrs gjør som han kan best når ting går galt, nemlig anklage alle og enhver.
I dette tilfelle gikk det veldig galt. Han fikk 9-ni stemmer i sin egen bygd. Han klarte det kunststykke å få 10 proteststemmer etter at han hadde kakket på hver eneste dør i bygda si i Klæbu.
Kristian Kahrs fikk kun 167 stemmer i Sør-Trøndelag. Tygg på det tallet.
Våren 2017 så sammenlignet Kahrs seg med Carl I Hagen.
Fasiten til Kahrs var endelig. Han skulle bli den første stortingskandidat fra Klæbu siden 1814.
I virkeligheten så viser valgresultatet i Klæbu at Kahrs ikke har tillit blant sine sambygdninger.

Nå får vi alle andre skylden for hans egen misære. Denne gangen er det Max Hermansen i Oslo som får gjennomgå, vår politiske organisasjon Demokratene får gjennomgå og undertegnede får skylden for at bygda hans vendte seg mot ham.
Han hevder at vi stjal deres gamle logo? Hvordan kan vi stjele en logo fra ett parti? Vår logo ligner ikke på logoen til Demokratene i Norge. Vår logo er kun vårt lovlige registrerte navn brukt, Demokratene. Kahrs virkelighetsoppfattelse av rett og galt kommer atter igjen til uttrykk.

Kahrs er skyldfri, som alltid. Det er hans selvinnsikt og hovmod som ble til hans fall. Kahrs manglende evne til forstå demokratiske prosesser og valg. Hans manglende evne til å forstå den norske mentaliteten. Hans omfavnelse av Russland og Serbia, hvorav sistnevnte ba om økonomisk bidrag fra serbere i alle verdenshjørner, noe som er i mot norsk lov. Vi vet heller ikke om han mottok midler eller om det ble rapportert inn til norske myndigheter.

Kahrs er en politisk floskel. Han ble aldri rikskjendis. Ble aldri Sør-Trøndelag svar på Carl I Hagen. Han hadde en agenda. Det var ikke Norge eller norske statsborgere. Det var Serbia. Dette kom tydelig fram. Trønderenes svar til Kahrs er klart og sterkt. Nei takk!

Nå hevder han at er «organisasjonsbygger» mens i virkeligheten har han lagt en organisasjon i knus. Nemlig sin egen, Demokratene i Norge. Han kastet hele fylkeslag ut. Han fikk tidligere velgere i flere fylker til å stemme FrP under årets valg.
Kahrs handlinger har besudlet navnet Demokratene. Derfor vil navnet aldri bli en merkevare for lov og orden.

Kristan Kahrs vil ikke bli savnet.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar