Kannibalisme er ett ord løpegutten Vidar Kleppe brukte på NrK Sørlandet om de interne stridighetene i ett fylkeslag hos FrP. Selv unnlater Kleppe å nevne at han er den største kannibalen i norsk politikk i etterkrigsåra. Ingen andre politikere er blitt kjent for kupplaner og politiske kupp av «eget parti», enten vi snakker om FrP eller Demokratene i Norge.
Løpegutten har nå fått med seg en medløper på banen; Kristian Kahrs. Da Kahrs ikke ble valgt 17. april 2016 var nederlaget så ydmykende at han initierte ett politisk kupp i Demokratene i Norge.
Selv da mislyktes han å bli leder. Kahrs hadde så få stemmer at han ble valgt inn som 4.varamedlem. En politisk patetisk figur som ikke er i stand til å sikre seg innflytelse når han selv er delaktig i kupp. Kanskje ikke så rart, for Kahrs er arbeidsløs fordi han er i konstant konflikt med sine omgivelser. En tidligere sjef omtalte han som en vits og mentalt tilbakestående, i sosial medier.
Alle løpegutter har en «løpestreng». Kleppe og Kahrs kontrolleres av flyktning, visstnok fra Iran.
Makvan Kasheikal og hans familie rømte fra prestestyret og diktatoriske tilstander, og kom til Norge. Han vokste opp i ett demokrati. Da han først engasjerte seg politisk aksepterte han ikke demokratiske valg, men kupp. Istedenfor å ta opp kampen i eget land med legale midler, forventer han at nordmenn skal kjempe for han og kurdere i Iran, slik at han selv kan komme til dekket bord og ta makten.
Makvan Kasheikal gir nå løpeguttene sine ordre om angripe valgte demokratiske fylkes-og lokalledere. Enten det er i Østfold, Oslo, Nordland eller Hordaland. Andre står på tur. Demokratiet er åpenbart en fare for han som rømte fra diktatoriske tilstander. I går ble Rogaland fylkeslag angrepet i beste arabiske halvmåne stil. Løpeguttene ringte rundt, og via omveier ba fylkeslederen om å trekke seg. Hvis ikke, så ville trusler bli satt ut i livet, ifølge våre kilder.
Demokratene i Norge er ikke ett demokratisk parti sett i norsk politisk tradisjon, men minner om ett parti som i sin tid het Nasjonal Samling. I Nasjonal Samling var demokratiet, slik som Kleppe, Kahrs og Kasheikal, de tre glade KKK, en fare. De innsetter ledere, istedenfor at fylkeslagene velger sine ledere. De nylig plasserte fylkeslederne ble kalt kommissariske fylkesledere, og hadde møterett på Landsmøtet uten at valgte delegater fikk møte. På den måten opprettholdt de ro og orden, og slapp kritikk mot lederskapet ved å bytte ut medlemsmassen. Filosofien er enkel: Skift ut medlemsmassen hvis de blir brysomme.
Nå har vi arabiske tilstander i Demokratene i Norge, på folkemunne kalt Despotene i Norge. Gamle nazistiske ideer kommer fram i dagslyset. De promoterer seg på høyreekstreme sider, fronter at religionsfrihet skal avskaffes, ytringsfriheten nedsables, og stolthet over å være under overvåkning for sine ekstremeholdninger. De hever sin fane høyt i sosiale medier. Det er ett historiens sus over det vi ser. Nasjonalsosialismen har igjen slått seg sammen med sin tidligere partner islam. Makvan Kasheikal er vel ikke døpt kristen i Iran?
Dette er «alternativet for Norge». De minner ikke om Sverigedemokratene, Frihetspartiet eller Dansk Folkeparti som alle er bygd på demokratiske prinisipper. Det vi har fått i Norge er det som er identisk Nasjonal Samling, med kupp, løgn og trusler. Dette er uro vekkende!