Resolusjonsforslaget som ble fremmet inn mot Demokratenes landsmøte, er trolig det mest ekstreme og antidemokratiske vi har sett i noe landsdekkende parti i moderne tid i Norge.
Fylkeslaget i Vestfold og Telemark foreslo blant annet å fengsle meningsmotstandere og forby islam. I innledningen til resolusjonen slo fylkeslaget selv fast at «Flere av punktene i dette resolusjonsforslaget har omfattende politiske konsekvenser». Det er midt sagt.
Konkret foreslo fylkeslaget at «Politiske partier som bekjenner seg til én av disse ideologiene (kommunisme, nazisme og islam) vil også bli forbudt». Forslaget innebar at personer som skader noen eller noe mens man utøver sin tro eller begår en «antidemokratisk handling», skal defineres som terrorisme og et angrep på demokratiet. Da er det militæret som skal pågripe, etterforske og dømme dem. Ikke politiet eller retten.
Med denne behandlingen av en så ytterliggående politikk har Demokratene definert seg selv som nettopp det; ytterliggående.
I alle andre demokratiske partier hadde et så ekstremt forslag blitt avvist lenge før det kom til et landsmøte. Men ikke i partiet som paradoksalt nok kaller seg Demokratene. Her ville ikke en gang partiets leder avvise innholdet før landsmøtet. «Dette er forslag landsmøtet skal diskutere», sa han til Fædrelandsvennen før delegatene ankom landsmøtet.
Og da saken kom til behandling, ble et forslag om å avvise resolusjonen avvist. Med stort flertall. Det er knapt til å tro. I stedet tok partigründer, og nå æresmedlem, Vidar Kleppe ordet. Han foreslo og fikk støtte til å sende resolusjonen ut av landsmøtesalen, og over til programkomiteen for gjennomgang og konsekvensutredning. Deretter skal en eventuell sak ut på høring i partiorganisasjonen.
Som om så ekstreme og antidemokratiske forslag skulle være noe å gjennomgå, konsekvensutrede eller sende på høring.
I en kronikk beskylder Kleppe Fædrelandsvennen for «brunbeising» av Demokratene. Men den fargen er det Kleppe og Demokratene selv som gir partiet. Ved å ikke blankt avvise en så ekstrem resolusjon, har Demokratene definert seg selv som ytterliggående.
Spørsmålet videre er om det blir uniformsplikt for ledelsen sentralt og lokalt?