I flere innlegg på debattplattformen Disqus blir forfatteren av denne kronikken kalt svindler av Kristian Kahrs. Det kreves ett tilsvar.
Påstanden i henhold til Kristian Kahrs er at jeg har opplyst valgkomiteen og landsmøtedelegater at jeg har arbeidet hos Goldmann Sachs. Dette har jeg heller aldri gjort. Det påstås også at jeg har truet landsmøtedelegater med vold. Noe som også er rent oppspinn. Hva er så årsaken til disse alvorlige beskyldningene fra Kristian Kahrs?
Kristian Kahrs var min motkandidat foran Landsmøte 16-17 april 2016. Her spilte Kristian Kahrs seg ut til nærmere 70 landsmøtedelegater med fyll og spetakkel, som igjen endte med at Kristian Kahrs ble kastet ut av baren på Hotel Ernst, der landsmøtet var satt.
Kristian klarte heller ikke å presentere seg foran landsmøte delegatene, men endte opp med en trussel, «Svøm eller Drukne» hvis man ikke valgte Kristian Kahrs.
Kristian Kahrs tapte kampen om ledervervet og undertegnede fikk nær 90% av stemmene. Kristian Kahrs ble en bitter og hevnlysten mann. Han gikk så til «journalist og forfatter» i Morgenbladet Simen Sætre, som av Fjordmannen blir kalt sitatfusker. Sammen planla de å overta partiet og samarbeidet mellom disse er ikke holdt skjult. Samarbeidet bygde på skjulte lydbåndopptak av samtaler mellom medlemmer i partiet Demokratene i Norge, opptak av telefonsamtaler og skriftlig materiale ble overført fra Kristian Kahrs til Simen Sætre.
Kristian Kahrs brukte intriger, løgn og metoder som best kan beskrives som kupp planer for å få til ett Ekstraordinært Landsmøte. Det ble satt til 18 juni 2016. Dette Ekstraordinære Landsmøtet avsatte hele det lovlige valgte sentralstyre som ble valgt 16-17 april 2016, ikke bare valgte partileder. Det Ekstraordinære Landsmøte med mindre enn 20 delegater veltet ett landsmøte som stilte med nærmere 70 delegater, og veltet ett lovlig demokratisk valgt sentralstyre. De sendte inn en protokoll fra dette Ekstraordinære Landsmøtet for å ta over partiets økonomiske aktiva, og derved forsøke å bli registrert i Partiregisteret, slik at kuppstyre skulle få sin legalitet.
Partiregisteret nektet å godkjenne protokollen for registrering. Vedtaket fra Partiregisteret fastslo at det Ekstraordinære Landsmøtet var å anse som ugyldig! Dette vedtaket ble opprettholdt 2 ganger i Partiregisteret og endelig opprettholdt i Partilovnemnda. Det hindret derimot ikke Kristian Kahrs sammen med sine kuppmakere å tilrane seg partiets økonomiske midler via en ugyldig protokoll fra dette Ekstraordinære Landsmøtet i Enhetsregisteret.
Disse vedtakene er også partipolitisk historiske. Det er første gang i norsk etterkrigshistorie at offentlige myndigheter har nektet ett politisk parti registrering av styremedlemmer i ett partiregister basert på ugyldighet, fusk og intriger.
Svindel defineres som:
«Bedrageri er en formuesforbrytelse som går ut på å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved å lure eller forlede noen til å foreta en handling slik at de påføres et tap, eller det oppstår fare for at et tap vil oppstå. Det skiller seg fra andre typiske formuesforbrytelser, som ran og tyveri, ved at fornærmede selv spiller en aktiv rolle ved å bidra til at gjerningspersonen blir tilført vinningen det er snakk om. Innen avtaleretten brukes ofte begrepet svik for å betegne det samme forholdet (selv om innholdet av dette ikke nødvendigvis samsvarer helt med bedrageribegrepet). I dagligtale omtales bedrageri gjerne som svindel.»
Hvem som er svindler er derfor helt klart. Svindleren er derfor ikke kronikkforfatteren, men Kristian Kahrs.
Kristian Kahrs kalte seg utenrikskoordinator i Demokratene i Norge, hvor USA var den store djevelen, og Serbia og Russland ble gjort til religiøse helgener. Han ba sine serbiske venner i den globale verden om økonomisk pengestøtte, som strider klart mot norsk lov, men som denne artikkelen klart viser, bryr ikke Kristian Kahrs seg om spillereglene. Hvor mye mottok Kristian Kahrs er det kun han som vet. Det vi derimot vet er at den politiske svindleren Kristian Kahrs, etter dørknakking blant alle sine sambygdinger fikk 9 stemmer og ble valgets store taper.
En taper både under ett lovlig Landsmøte som han fikk veltet via ett kupp. En taper blant sine egne i Klæbu. Kristian Kahrs manglende selvinnsikt tilsier at han selvfølgelig anklager folk i Oslo, og stort sett alle som mislikte hans maktmisbruk, som årsak til hans politiske tapsprosjekt. Kristian Kahrs har ingen politisk innovasjon eller forståelse av å bygge opp organisasjoner. Tvert imot, Kristian Kahrs talent ligger i å gjøre gull til gråstein.
Han prøver nå selge seg som strategisk kommunikator og krisehåndterer. Dette vil også bli ett tapsprosjekt. Kristian Kahrs besitter ikke disse begavelsene, tvert i mot, hele hans handlingsmønster siden 2015 viser det stikk motsatte.
Kristian Kahrs er nylig fylt 46 år og fremdeles i henhold til offentlige registre hjemmeboende hos sin mor. Jobber han fremdeles for Russland og Serbia? Har han arbeide? Eller er hans «arbeid» å kalle folk med inntekt og som betaler skatt svindlere?
Kim Steinar Kjærner-Strømberg